Avl

Avlsverdisikkerhet og avlsframgang

Sammenligning avkomsgranskning og genomisk seleksjon.

Anne Hege Hunskaar Tajet

Veterinær/kursansvarlig i Geno

anne.hege.hunskaar.tajet@geno.no

Avl

Avlsarbeidet, både sentralt og i egen besetning, har som mål å framskaffe ei økonomisk god og «usynlig» ku. Avlsmålet kan endre seg litt over tid, og egenskapene du prioriterer for å utvikle din egen besetning i en driftsmessig gunstig retning, kan variere litt over en periode. Derfor er det viktig med god genetisk variasjon i avlspoolen. Vi ønsker rask avlsframgang for å nå måla vi setter. En viktig forutsetning for dette, er sikkerheten i avlsverdiene. Høy sikkerhet betyr god sammenheng mellom avlsverdien og det du ser i fjøset.

Figur. Avlsframgang – genetisk framgang - deltaG (ΔG)

Avkomsgranskning - høy sikkerhet, lange generasjonsintervall

Avkomsgranskning gir avlsverdier med høy sikkerhet for oksen. Avlsverdien gjenspeiler døtrenes egenskaper og prestasjoner. Avkomsgranskning gir et generasjonsintervall på 7 år, og selv om avlsverdienes sikkerhet er høy, vil det lange generasjonsintervallet bidra til å redusere avlsframgangen. Avlsprogram basert på avkomsgranskning krever testing av ungokser en har liten forutsetning for å vite mye om, og bonden må også ta ulempen med avkom etter en del dyr som ikke når opp. For unge dyr må en ved avkomsgranskning gå ut fra at avlsverdien er lik foreldremiddelet.

Sikkerhet for unge dyr

Dette er Anbjørg og Anna, toeggede tvillinger. Med avlsverdi basert på foreldremiddel, kommer disse helt likt ut. Begge har arvet halvparten av sine gener fra far og mor, men genene fordeles ikke likt i kjønnscellene. Det kan i tillegg til fordelingsulikhet, skje overkrysninger og mutasjoner. Noen dyr vinner i gen-lotto mens andre ikke er så heldige. Med en GS-test, vil vi for unge dyr, som Anna og Anbjørg, få en mye sikrere avlsverdi enn et foreldremiddel.

Elektroniske øremerker med GS-test

I GS-testen brukes genotypedata til å beregne genomisk slektskap mellom kalven og alle andre dyr med genotype. I avlsverdiberegningene anvendes 120 000 markører på genomet.

GS-testen viste at Anna hadde avlsverdi på 14, mens Anbjørg ikke hadde arvet like mange gunstige gener og hadde en avlsverdi på 6. GS gir vesentlig større sikkerhet for utvalg av dyr til påsett og bidrar til å øke farten i avlsframgangen i egen besetning betydelig.

Genomisk seleksjon - god sikkerhet, raskere avlsframgang

En stor fordel med genomisk seleksjon, er at generasjonsintervallet reduseres til 3 år og gir mulighet for vesentlig raskere avlsframgang og bidrar til bedre økonomi for produsenten. I 2025 er avlsframgangen på 5,5 poeng, som utgjør 1100 kr pr. ku pr år.

Beregninger gjort i 2025 er basert på i underkant av 300 000 GS-tester av NRF-dyr, hvorav ca. 120 000 har registrerte prestasjoner, som for eksempel melkemengde. Det store beregningsgrunnlaget har bidratt til høy sikkerhet i kalvens avlsverdi.

Sikkerhet vurderes på en skala fra 0 til 1

Figur 3. Sikkerhet GS-avlsverdi for speneplassering bak 0,91. Stor sammenheng mellom GS-verdi og avlsverdi når oksen har 1 000 døtre med melk.

Vi nærmer oss å finne oksens sanne genetiske potensial når vi har registreringer fra over 1 000 døtre med melk. Sammenhengen mellom GS-verdien oksen har som kalv og avlsverdien dyret får ved 1 000 døtre med melk (korrelasjonskoeffisienten r), er GS-verdiens sikkerhet. Skalaen strekker seg fra ingen sammenheng, 0, til perfekt sammenheng, 1. Sikkerhet på 0,6 anses som god, og sikkerhet over 0,8 som svært høy.

Avlsverdiens sikkerhet kan presenteres som i figur 3. X-aksen viser GS-verdien som kalv. Y-aksen angir avlsverdien når oksen har registreringer fra 1000 døtre som melker. Jo større sikkerhet, jo mer vil punktene sammenfalle langs en rett linje. For «speneplassering bak» som er vist i figuren, er sikkerheten svært høy (0,91).

Jur og melk utgjør 50 prosent av avlsmålet for NRF. For disse egenskapene ligger sikkerheten mellom 0,7 og 0,9. GS fungerer også svært godt på lavarvelige egenskaper som fruktbarhet, som har sikkerhet rundt 0,7.

Beste strategien i fjøset

Eksempelet i figur 4 og 5 viser sikkerhet for kg melk med GS-test i figuren til venstre og foreldremiddel til høyre. Skal du kunne velge de beste dyra til påsett fra lav alder og virkelig utnytte potensialet i avlsframgangen, er det ingen tvil om at GS-testen gir vesentlig bedre presisjon enn foreldremiddel.

I tillegg til utvalg av riktig påsett, vil du med GS-test gi Geno avlsplan beste forutsetning for riktig oksevalg. Du sikrer avstamningen, unngår innavl, hindrer uheldige kombinasjoner og balanserer egenskaper best mulig. Velger du i tillegg kjønnsseparert sæd (REDX) på de beste kvigene, og kjøttfe på de dyra du ikke ønsker å avle videre på, vil du øke farten i avlsframgangen ytterligere og samtidig kunne oppnå 3-5 000 kr ekstra for slakt.